”Øyelysing” og øyeattester (Serie: Øyesykdommer / del 1)

Uploaded af d. aug 5, 2012 | Der er ingen kommentarer til dette indlæg

De fleste oppdrettere og mange hundeeiere er kjent med øyelysning som et ledd i kontrollprogram for arvelige øyesykdommer. Men ikke alle er kjent med hva dette går ut på og hvorfor det i det hele tatt gjøres.

Tekst: Ellen Bjerkås

Hensikten med øyelysing, det vil si en systematisk øyeundersøkelse, er todelt. Ved systematisk å undersøke hunder som skal bruker i avl ønsker man å hindre at hunder som har alvorlige arvelige øyesykdommer blir brukt som avlshunder og derved fører anlegget for sykdommen videre til avkommet. Man ønsker også å identifisere hunder som har en arvelig øyesykdom for å kunne hjelpe disse hundene til et best mulig liv.

Når man avler for å fremme spesielle rasetrekk er det vanskelig å unngå at det samtidig følger med noen uønskede ”nisser på lasset”. I denne sammenheng er dette øyesykdommer som er arvelig betinget. Det finnes en hel rekke slike sykdommer og forekomsten av enkelte av dem kan være ganske høy innen en rase. Heldigvis er det slik at ikke alle arvelige øyesykdommer er smertefulle eller forårsaker vesentlig nedsatt syn.

De arvelige øyesykdommene kan være medfødte eller de kan utvikles gradvis og forårsake symptomer senere i hundens liv. De kan være forårsaket av et enkelt gen eller de kan skyldes samspill av flere defektgener. Man ser også at enkelte rasetrekk gjennom avl blir mer ekstreme enn ønskelig, og at det som opprinnelig var et rasekarakteristikum ikke lenger er forenelig med god helse.

Hva er ”øyelysing”?

”Øyelysing” er populærbetegnelsen på en systematisk øyeundersøkelse med tanke på å kunne diagnostisere arvelige øyesykdommer. På grunnlag av undersøkelsen skriver veterinæren ut en attest til eieren. På denne står det om hunden har tegn på en arvelig øyesykdom på tidspunktet for øyelysingen og hvilken sykdom det i så fall dreier seg om. Eller hunden kan få en attest på at den på undersøkelsestidspunktet ikke har tegn til noen arvelig øyesykdom. Men i noen tilfeller kan det være vanskelig å avgjøre om de forandringene som eventuelt observeres er tegn på sykdom eller er normale biologiske variasjoner. I de tilfellene vil veterinæren markere på attesten at hunden er ”mistenkt” for den aktuelle sykdommen og notere at hunden bør undersøkes igjen etter en gitt tid.

For at en attest skal kunne utstedes skal en fullstendig undersøkelse gjennomføres. Hunden skal være ID-merket med mikrochip eller lesbar tatovering og stamtavle skal være tilgjengelig enten i original eller på DogWeb, NKK’s hundedatabase på nettet. Tidligere attester bør også foreligge. Før undersøkelsen skal eier signere på attestformularet. Med det gir eier tillatelse til at resultatet kan registreres i et sentralt register, i Norge i NKK’s register, samt at resultatet kan offentliggjøres.
Undersøkelsesrutine og – utstyret som er nødvendig for øyelysing er standardisert. Øynene skal undersøkes med spaltelampe-biomikroskop og indirekte oftalmoskop (Figur 1, 2). Selve undersøkelsen omfatter både kontroll av øyeeplene, øyelokkene og områdene rundt øynene. Hos noen raser som er disponert for stigning i trykket inne i øyet (glaukom, ”grønn stær”) foretas i tillegg en undersøkelse av området der kammervæsken (væsken inne i øyet) dreneres ut fra øyet.  For å opprettholde normalt trykk i øynene, må det være en balanse mellom det som produseres og det som renner ut. Hvis trykket blir for høyt, skades strukturene inne øyet. Dette vil føre til at synet svekkes og hunden blir blind. Undersøkelsen av avløpsvinkelen kalles gonioskopi, og gjøres ved at avløpet inspiseres gjennom en spesiell kontaktlinse (Figur 3). Hos hunder av noen raser er det aktuelt å måle produksjonen av tårevæske (Figur 4), mens hos andre raser er det spesielt viktig å undersøke for misdannelser foran i øyet.

For å kunne se og vurdere de bakre delene av øyet må pupillene utvides. Ved mistanke om arvelige netthinnesykdommer er det også mulig å gjøre elektroretinografi (ERG) (Figur 5). Undersøkelsen, som må gjøres med hunden i narkose, går ut på å stimulere netthinnene med lys av kjent intensitet og varighet og måle reaksjonen fra netthinnecellene. Denne undersøkelsen gjøres i Norge i dag kun på Norges veterinærhøgskole. Det utstedes en egen attest for denne undersøkelsen.

Registrering av resultater

Resultatet av øyeundersøkelsen registreres i NKK. Så langt har resultatene blitt lagt inn manuelt, men i løpet av året blir det mulig å registrere resultatene elektronisk. Dette reduserer risikoen for feilregistrering og forkorter tiden til resultatet blir kjent og informasjonen kan brukes. Prosedyren blir i enkelthet slik: Veterinæren logger seg inn og får tilgang til ”Øyediagnoser” på DogWeb og finner så hunden som skal øyelyses. Attestformularet må skrives ut slik at eier kan signere på en papirkopi før undersøkelsen. Deretter undersøkes på vanlig måte. Etter undersøkelsen får eieren en papirkopi med resultatet av undersøkelsen. Det vil fremdeles bli mulig å bruke papirattester, fordi dette er nødvendig der man av ulike grunner ikke kan være online. Veterinæren må da legge inn alle resultatene elektronisk etterpå.

Hvem kan øyelyse?

Det kreves spesialkompetanse for de veterinærene som skal foreta øyelysing. Attestene som brukes ved undersøkelser i Norge er tilsvarende de som brukes i mange andre europeiske land, og det ligger et kvalitetsstempel i de internasjonale attestene. De kan utstedes av europeisk spesialist i øyesykdommer (Diplomate of the European College of Veterinary Ophthalmologists – ECVO) eller av veterinærer som er godkjent av ECVO for å kunne utføre dette arbeidet. I Norge har disse veterinærene gjennomgått tre til fire års etterutdanning med avsluttende eksamener og er spesielt godkjent av Den norske veterinærforening og av ECVO. Utdanning og eksaminering av nye øyelysere er et felles nordisk prosjekt. Den Nordiske Øyeeksaminasjonskomiteen er faglig ansvarlig for å vurdere at kandidatene oppfyller kravene som er nødvendige for å gå opp til eksamen og for gjennomføring av eksamen. Komiteen er nedsatt av de nordiske veterinærforeningene og har én representant fra henholdsvis Danmark, Finland, Norge og Sverige. Komiteen skal ledes av en ECVO Diplomate. Under eksamen skal ytterligere en europeisk spesialist være til stede. Vedlikehold av kompetansen er viktig og er ivaretatt ved at det stilles krav til at øyelyserne regelmessig gjennomgår etterutdanning.

Hvis eieren ikke aksepterer resultatet

Det er alltid mulig å stille spørsmål ved en diagnose og det er forståelig at det iblant kan være ønske om å få en ”second opinion”.  Likeledes kan det være aktuelt med ny undersøkelse av en hund som er mistenkt for en arvelig øyesykdom. Hvis en hund har fått to forskjellige diagnoser er det den ”dårligste” som gjelder inntil hunden blir undersøkt av enten hele gruppen av øyelysere eller av den faglige lederen for øyelysergruppen som er ECVO Diplomate. Hunder som mistenkes for en arvelig øyesykdom kan etter en gitt tid enten undersøkes av samme øyelyser igjen eller av lederen.

Kan øyelysing erstattes av gentesting?

Gentesting erstatter ikke øyelysing, men det er et nyttig supplement. Ved gentesting kan man identifisere eventuelle bærere av defektgen for en angitt sykdom, samt hunder som kommer til å utvikle den sykdommen det testes for. Men man må være klar over at en gentest kun tester for ett spesifikt gen for én spesiell sykdom. Ser man på for eksempel PRA (progressiv retinal atrofi), finnes det mange gendefekter som forårsaker samme sluttresultat – en ødelagt netthinne og en blind hund. Man snakker derfor ikke lenger om PRA som en enkelt sykdom men som en gruppe av sykdommer. Vi vet allerede at det hos flere hunderaser finnes flere gener som forårsaker ulike former for PRA. Testing for én gendefekt gir ingen opplysning om eventuelle andre gendefekter hos samme hund. Tilsvarende forhold må man regne med vil gjøre seg gjeldende for katarakter (”grå stær”). Hos mennesker finnes det et stort antall gener som er kjent å kunne forårsake katarakt, og det finnes mange modifiserende faktorer. Foreløpig er defektgen for katarakt isolert kun hos fire hunderaser, boston terrier, fransk bulldog, staffordhire bull terrier og australian shepherd. Vi må forvente at flere raser vil bli føyd til på listen etter hvert.

Hvis man lar gentesting for en spesifikk sykdom erstatte den kliniske undersøkelsen som en øyelysing er, mister man informasjon om andre øyesykdommer. For eksempel vil gentesting av en dvergpuddel uten samtidig øyelysing føre til at man kan risikere at det avles på hunder med andre øyesykdommer. Ved gentesting får man opplysning kun om den spesifikke sykdommen det testes for. Hos dvergpuddel er dette den typen PRA som det finnes en DNA-test for. Andre øyesykommer som man ikke får opplysning om er andre typer PRA som finnes på rasen, katarakt, misdannelse i synsnerven og feilstilte øyehår.

Hvilke sykdommer undersøkes det for når man øyelyser?

Ved øyelysning undersøkes for mange arvelige øyesykdommer som er spesifikt nevnt på attesten (Figur 6). Men siden det foretas en fullstendig øyeundersøkelse vil man i tillegg kunne påvise ikke-arvelige tilstander i øyne og øyelokk hos hunden, iblant tilstander som krever behandling. De arvelige øyesykdommene er delt i to grupper; medfødte i rubrikken med diagnoser til venstre på attesten, og de sykdommene som viser seg senere i hundens liv i kolonnen til høyre på attesten. For de medfødte sykdommene er det tilstrekkelig med én undersøkelse, mens for de ervervede er attesten gyldig i ett år.

På attesten er det listet opp en rekke sykdommer. Noen kan affisere hunder av alle raser, mens andre er spesifikke for én eller et fåtall raser. I denne artikkelserien blir det gitt en oversikt over de sykdommene som er spesifisert på attesten. Oversikt over disse er gitt i Tabell 1. Sykdommene omtales i den rekkefølgen de finnes på øyeattestene. I tillegg er det rubrikker for ”Annet”. Her føres opp påviste sykdommer som er kjent hos den aktuelle rasen og som ikke er spesifisert på attesten. Eksempler på dette er mangelfull utvikling av regnbuehinnen hos rottweiler, pigmentansamling og trykkstigning (glaukom) hos cairn terrier og mikroftalmi (øyet er for lite av størrelse) hos flere hunderaser.

Figurer:

Tabell 1

Medfødt sykdom Sykdom som utvikles senere
1. Persisterende pupillmembran (PPM) 11. Entropion
2. Persisterende hyperpl. tunical vasculosa lentis/primær vitreus (PHTVL/PHPV) 12. Ektropion / Makroblefaron
3. Katarakt (medfødt) 13. Distichiasis / Ektopisk cilium
4. Retinal dysplasi (RD) 14. Corneadystrofi
5. Hypoplasi av N.opticus/mikropapill 15. Katarakt (ikke medfødt)
6. Collie Eye Anomaly (CEA) 16. Linseluksasjon (primær)
8. L.Pectinatum abn. 17. Retinal degen. (PRA)

Sykdommene som det skal krysses av for på attesten

Ellen Bjerkås er europeisk spesialt i øyesykdommer (Diplomate ECVO) og professor ved Institutt for sports- og familiedyrmedisin, Norges veterinærhøgskole.